Atlungstad 16 år har en spesiell historie. Destilleriet går tilbake til 1855 når en rekke gårdeirere går sammen for å stifte et brenneri i Hedmarken. Mjøsa spilte selvsagt en stor rolle for transporten, om ikke enn i like stor grad som for tømmeret. Vannet kom fra Fjetreråa. Vi snakker jo vi her om brenning av det norske nasjonalbrennevinet akevitt. For Atlungstad er absolutt et akevittdestilleri. Fram til 2008 var det industriell produksjon, men i dag opprettholdes produksjonen i samarbeid med Arcus på historisk grunnlag. Atlungstad sier at de prøver å videreføre kompetansen i brennerifaget, og det er absolutt noe å heie på! Samtidig bør vi være være ærlige og si at Atlungstad 16 år er ikke egen produksjon – Atlungstad brenner akevitt, ikke whisky.
De har derimot lagret whisky på egne akevittfat. Vel, de sier “finish på sherryfat” som nok kan stemme. Men det er få som tror på at de ikke først har brukt dem til akevitt – noe som også smaksnotatene tydelig viser. Historien ifølge Atlungstad går mer eller mindre som følger: Mangel på bulkwhisky på tidlig 2000-tall gjør at Arcus handler inn et ekstra stort parti med dette fra Skottland (les: Upper Ten whisky). Ikke så lurt fordi snart var produksjonen oppe og stå igjen, og da satt Arcus der med skjegget i whiskyfatet. Overskuddet lå der i fatene og Atlungstad kjente sin besøkelsestid og tok over de edle dråpene. Whiskyen fikk 16 år på bourbontønner og 7000 liters fransk eik og så en periode på sherryfat.
Her kommer det også noen problemer ift. aldersbenevnelsen som flere enn oss har påpekt: Etter EU-lov (ja, Norge har forpliktet seg også her) kan ikke noe over 700 liters fat telle med i aldersbenevnelsen. Så hvor gammel er egentlig “Atlungstad 16 år”? Svaret kom fra i form av oppdateringer hos Vinmonopolet og på etiketten etter hvert: 13 år.
Anmeldt: 26.12.22
Pris Vinmonopolet: Kr 550,- (samme whisky med oppdatert aldersbenevnelse)
Alkohol: 41,3%
Region: Verden – Norge
Nese: Veldig medisinsk fra første stund, aceton. En hel del krydder, særlig anis eller lakris. Kanskje noe hint av karve? Noe sjokolade kommer etter hvert. Det samme gjør ristede mandler. Videre har mer enn en person har vært inne på at det lukter mye akevitt , mye akevitt
Smak: Uvanlig smaksopplevelse. Søt, men på mange måte nærmere en brandy enn en blended whisky. Litt vanilje og mandler. Og ja; svært mye akevitt.
Vurdering: Ganske unik whisky, men noen stor “høydare” er det ikke. Vi håper virkelig dette historiske destilleriet virkelig fortsetter skarpt i framtiden. Men kanskje ikke whisky på akevittfat. Her er kanskje noe å se på til jul. Men det er vanskelig å gi dette en karakter. Ikke dårlig, men er “akewhisky” egentlig whisky? Skotsk Taake sier nei. Jeg lander på ja da det blir en interessant fornorsket kuriositet. Litt sjenerøst pusher jeg den over på fireren fordi kombinasjonen her fungerer for meg strengt talt litt sånn passe.
4/6