Tanker/Meninger: Ardbeg – Min første single malt kjærlighet | whiskyworld.no
"Ardbeg sign" by Redrat72 (talk) (Uploads) - Own work. Licensed under Public Domain via Wikipedia.

«Ardbeg sign» by Redrat72 (talk) (Uploads) – Own work. Licensed under Public Domain via Wikipedia.

Dette blir en liten kjærlighetserklæring til Ardbeg. Det var min aller første single-malt kjærlighet. Det var litt på feile premisser, men fortsatt holder Ardbeg en fantastisk høy stjerne hos meg. La meg forklare hvorfor disse følelsene eksisterer for dette destilleriet på Islay.



 

Spør hvem som helst som har en interesse for whisky (erfaren eller gryende interesse) hva de forbinder med Arbeg og det vil være ett samlende ord: Røyk! Eller på engelsk; «peat«. Det er nok samlende for mange destillerier fra det området. Er det derfor jeg liker Ardbeg? Delvis, men det er litt dypere enn det. Ardbeg har en viss emosjonell tilknytning til meg også.

Ardbeg 10 år var min første introduksjon til single malt. Det er vel blitt en 6-7 år eller der omkring siden nå. På dette tidspunktet var jeg ganske fersk når det kom til whisky. Jeg hadde lenge vært fryktelig stolt av en flaske Chivas Regal 18 år med noe unike nummer på. Det var jo en stor sak for en kar i tidlig tjueårene å ha en såpass god whisky. Og jo da, jeg følte meg litt «spesiell» når jeg bød på en slik i lystig lag. Og flasken varte i svært lang tid fordi jeg var såpass stolt. Fortsatt er jo det en god whisky, men ikke særlig spennende kanskje.

Arbedi Ten Years Old

Ardbeg Ten Years Old

Men tilbake til Ardbeg. Den mannen jeg kan skylde for min whiskyinteresse var en ungdom knapt nok tørr bak ørene som meg selv (altså tidlig tjueårene), og han jobbet som butikkekspeditør på tax-free shopen på Bergen Lufthavn. Jeg hadde en del kroner som brente i lommen – slik som undommer flest på tur. Han hadde nok idèer som dessverre flere whiskykjennere ville rynket på nesen av. Jeg stod og tittet i whiskyhyllen med en kompis da han spurte hva jeg var ute etter. Vel, åpenbart whisky, eller hva? Men hva mer enn det hadde jeg jo ikke noe godt svar på. Etter å ha gitt et budsjett kommer Ardbeg 10 y.o ut av hyllen.  Den hadde visstnok vunnet en eller annen pris som var utrolig imponerende for meg (i ettertid forstår jeg at det nok var Jim Murray’s «Whisky of the Year»). Og enda mer «imponerende» for en ungdom? «Hvis du putter litt is i den, blir den tåkete, nesten melkehvit på farge»! Ja, jeg var helt fullstendig solgt! Bare måtte kjøpe!

Og jommen hadde ikke typen rett! Det var veldig morsomt å se hva som skjedde. Svære bourbonglasser fra Ikea og et par isbiter i, og man kunne trodd man bare drakk tynn melk med is i. Om jeg og venner jeg delte med la merke til noe mer? Jo, ja.. Det var jo veldig mye røyk da.

Og dette med røyk har lenge gledet meg. Det å lete etter mer og mer røykfylte whiskyer var lenge besettelse. Det var liksom ikke «ekte» om ikke hele rommet luktet når flasken ble åpnet. Det førte til en periode med mye Ardbeg Supernova, Lagavulin og Talisker for eksempel. Det var også en del som ikke var knyttet direkte til destillerier som Big Peat osv. Enkelte var det gøy å ha litt vann i og få fram lukter av leirbål.

Til tross for en god del forskjellige whiskyer med mye røyk, har jeg alltid returnert til Ardbeg som «malen» for det hele. Det har mye med «den første kjærligheten» å gjøre, men også måten destilleriet har stelt merkevaren sin på. Måten dette noenlunde unge destilleriet (ny oppstart i 1997), sakte

Ardbeg Blasda

Ardbeg Blasda

men sikkert har sluppet nye versjoner har vært utrolig. De begynte med utgaver som Very Young, Still Young etc. før tiåringen kom. Det har egentlig vært skjelden at Ardbeg har gitt oss aldersanvisninger på flasken – egentlig ganske forfriskende siden det ikke alltid betyr noe. Nå har vi 10 åringen sammen med slike ytterpunkter som Supernova og Blasda. Det er ganske utrolig at de klarer dette. Kanskje vi også må bli vant til mer Blasda enn Supernova med torv(peat)-situasjonen som ifølge noen er prekær. Da er det bra at jeg også har fått smaken for «lettere» whiskyer. Og røykmessig, har Blasda har 8 ppm mot normale 24 ppm.

Jeg vet at hvis noen spør whiskyguru og Oslo Whiskyfestival-arrangør Chris Maile om hans favorittwhisky er svaret «den jeg holder i hånden nå». Og jeg er langt på vei enig med tanken (til tross for at Chris selv synder litt mot den selv som en Isle of Skye-mann). Men dessverre er dette blitt litt som «hva er ditt favorittlag»? Jeg klarer bare ikke svare «det laget som vinner». De som virkelig ønsker mitt favorittlag (norsk og engelsk), kan spørre i kommentarene.

Men favoritten når det kommer til whisky? Ardbeg TEN y.o!



 

One Response to Tanker/Meninger: Ardbeg – Min første single malt kjærlighet

Annonse
Kategorier